Yndlingsdattera mi.

Da jeg var barn, sa de gamle,"Barna er framtiden!" De var det da og de er det nå - men på hver sin måte.
I mine besteforeldres tid - var barna sikkerheten for hus, mat, varme og pleie.

For meg er barna den gaven som ikke kan kjøpes for penger!!!

Du kom til verden en lørdagskveld i mars - for noen år siden og for sent selvfølgelig.
Ca 3 uker for sent. God tid har du fremdeles ,til du med forskrekkelse oppdager at klokken har lurt deg igjen.

Du har alltid hatt dine meninger.Jeg er stolt av at du sto fast på det du mente.
Vi har hatt mange diskusjoner og de kunne bli høylytt. Da var det godt å ha en bror og sønn, som megler.

Tross våre menings forskjeller, var du ALDRI stygg i munnen eller brukte ukvemsord til meg.

Jeg beundrer deg stort, for din kreativitet, arbeidskapasietet, tålmodighet med barna, en jobb hvor det alltid er full fart. Mann, barn,hunder, prosjekter og scrapping på hjemme bane.

Selv med 170 mil avstand mellom oss kommer du på besøk med jevne mellomrom
- på telefonen.
Slike besøk lever jeg lenge på, det skal du vite. Din kreativitet er en inspirasjon og utvikling for meg.

Jeg må nå erte deg litt, men du vet at du sitter på øverste hylle hos meg og jeg elsker den tålmodigheten og romsligheten du har utviklet for meg, med både bøker og bokser.

En datter starter ferden ut i livet.
du kan og vil
åpent og uredd møte verden
når hjertet næres av kjærlighetild.

En datter gir bud om fremtid,
glede, lykke og slekters gang.
Alltid vil du være barnet,
som leende satt på mitt fang.

Når vi ser tilbake på årene som er gått,
er det utrolig mye som er forandret.
Men en ting vil aldri forandres,
-Gleden over å ha en datter som deg!

Du bryr dæ på din måte.

"Ka gjør du" eller "Hei det mæ" lyder det i øre mett med jevne mellomrom når telefonen reng. (Det vil si ca. 1 gang i uka , også oftar.)
Det e du som reng te" gamla."
Du har stor omsorg for alle dem du bryr deg om. På mange måta syns æ det vanskelig å reng tilbake, for døgnrytmen din e itkje som andres. Derfor send æ som regel sms, for at æ itkje ska vekk dæ - når du akkurat ha lagt hauet på puta.

Æ trur nesten du er oraklet fra Delfi - at du kan svar på alt. ka det enn måtte vær som, bil, sykkel, data og mye, mye mer. Æ veit du iktje kain nokka om strekking og lapping a bukse - så det spør æ itkje om.

Du veit ka æ mein, når æ sei "Æ e kjempekry før at du vælgte mæ te mora de."
Du ha lært mæ utrulig mykje opp gjennom åran.
Du ha fått mæ te å flir , når det var lett å begynn å bælje.
Du har brukt tid på mæ, når du så sårt trengte tia te å søv på.

Bærre du e dæ og det finns bare en i univærset som kan sei:
Du mamma, du mamma - du helvetes mamma -
og det e den største kjærlighetserklæring!

Mine 2 Liv - Dadda og Søster.

Navnet Liv har følgende betydning: Vern, beskyttelse, liv

Forklaring: Jentenavnet kommer (opprinnelig) fra det norrøne ordet "hlif", som betyr "vern" eller "beskyttelse", men har i dag også betydningen "liv".

Navnedag: 2. oktober*

Det er 2 mennesker, som har vært og er svært viktig for meg. De har fler ting til felles.

1. Begge heter Liv.
2. Begge fyller 60 år i år (2009)
3. Begge er enebarn.
4. Begge er kunnskapsrike, tålmodige, hjelpsomme, omtanke for andre, handy og praktisk .
5. Begge er av typen som blir, når de andre går.
6. Begge er mine spesielle venner.

Den første Liv- traff jeg på slutten av 70 tallet. Våre veier krystes og på en eller annen merkelig måte - endte vi opp som venner.
En gang hun sa sin hjertens mening, hadde jeg ikke annet å svare enn "jada Dadda", som tegn på at jeg hørte hva hun sa. Hun sa det var greit og jeg kaller henne som regel for Dadda, den dag i dag.

Hun bor fysisk langt borte, så vi ses ikke så ofte. Noen ganger går det og lang tid mellom hver gang vi snakkes, men når vi gjør det - er som om det var i går vi snakktes sist.

Uansett hva som skjer har hun og vil alltid ha sin "Dadda plass" i mitt hjerte. Hun er med å øke kontoen for gode minner. Hun fyller 60 år den 4. august i år. Hun samler barn med familier til sin dag.

Den andre Liv- traff jeg da jeg begynte å jobbe i kommunen og vi begge "heiv" oss på skolebenken for å ta fagbrev. Vi begynte å samarbeide om stoffet og jeg oppdaget at det var lett å samarbeide med henne og jeg trivdes i hennes selskap.
Det heter at venner er: "ER DEN FAMILIE, DU SELV VELGER!"

I en spesiell situasjon kom ordet "søster" fram. Det kjentes rett og naturlig å si det. Hun protesterte ikke, så siden det har jeg sagt søster til henne.
15. mai fylte hun 60 år. Jeg fikk være med å feire henne og det ble holdt på Lihallen Kulturgård.
Jeg anbefaler alle å se inn på nettsiden dere: www.lihallen.no
Ett besøk vil være det beste.

Jeg er ikke så flink å si hva jeg føler og hvor mye jeg setter pris på familie, venner og mennesker jeg har omkring meg.
Derfor bestemte meg for at jeg skulle si noen ord til Liv - hva hun betyr og alltid ha sin "Store søsterplass" hos meg.

Jeg fant noen ord om vennskap, skrevet av en ukjent forfatter. Skrev det litt om og det passer meget godt på det begge betyr for meg:

Vennskap er vidunderlig.
Du lytter og forstår.
Du er tilstede når jeg trenger deg.
Du gir meg en klem - både i glede og sorg.
Du styrker meg, når jeg er nede.
Du gir meg en hånd, uten at jeg ber om det.
Du forstår meg uten å analysere.
Du tørker tårene når jeg gråter.
Du gleder deg over min latter.

Jeg håper jeg er en slik venn tilbake.

Må dere begge få 60 år til - med masse glede, latter, opplevelser og god helse.

Jeg er invadert.

De siste dagene har jeg fungert dårligere og dårligere og konkluderer med at jeg er invadert av noe.
Hva dette "noe" er- vet jeg ikke helt, men det oppleves slik for kroppen min.

Hodet er utsatt for ett indre trykk som kjennes ut som det er i ferd med å gå i stykker. Som motvekt, har jeg fått ett bånd på utsiden som kjennes ut til å skrues hardere og hardere til.
Nakken er så stiv at det nytter ikke å snu kroppen for å få med seg hodet. Det må visst en 3-4 mirakel til.

Kroppen min inneholder noe den ikke vil ha. Den nyser og nyser, noe vil ut.
Da blir trykk og hodepine enda værre. Hva som kommer ut vet jeg lite om, for det er usynlig.

Er det vanlig vårrengjøring etter vinteren?? Skiller den seg med det gamle den ikke trenger lenger? Skal noe nytt slippe til må det gamle vekk. Jeg tror den fyller opp med alt det nye - og da siste mote. Det siste må det være enten det er klær, tanker eller energi.

Svaret er vel så enkelt at jeg skal la kroppen få ro noen dager, så fungere alt bedre enn før. Den klarer og ordne opp i alt dette selv. Den er helt unik - denne kroppen min og jeg ærerer og takker den for det.

Hvorfor jeg valgte navnet Kystkvinnen.

En venn omtalte meg som en kystkvinne. Noe av det jeg husker fra egen barndom var:

Kystkvinnene styrte gård og grunn.Mennene var på fiske eller på anleggsarbeid. Reiste med båter på kysten-og kom kanskje heim til slåttonna…

Kunne skrive mye om dette…Var ein spesielt heldig,bodde flere generasjoner i samme hus på gården. Stelte de gamle.De ofret hele sitt liv til gården.

Med andre ord disse kvinnene var "sæg", tålmodige, de første oppe og de siste i seng.

De holdt landet og kysten smmen. Kort sagt, de var u-unnværlige.

Når jeg ser meg i det lyset, kommer ordene "FOR EI DAME", til meg. Jeg måler meg kun mot meg selv og de måter jeg har løst mange ting på. Må innrømme jeg kjenner en stolthetsfølelse over hva jeg har lært og erfart til nå i livet mitt.
Jeg skal fortsette å lære og erfare med smil om munnen - så mye jeg kan og klarer. Tusen takk JOB, for den gaven.

Fra farmor si lita pia - til ung dame.

Den 9. mai i år ble en stor dag for min farmor jente Cathrine. Hun ble konfirmert og har valgt den humanetisk varianten.

Cathrine har imponert meg mange ganger, fra å lese rent før hun begynte på skolen, til hennes dype refleksjoner - tross hennes unge alder. Hun er og svært kreativ og skiver noen vakre tekster.

Må innrømme at i mitt hode og hjerte ,er hun enda lita jente, men jeg lover henne at jeg skal gjøre mitt beste for å få riktig alder på henne i mitt hode og hjerte.
Jeg vil alltid være der for henne, men jeg skal gjøre mitt beste - å vente med å gi hjelp - til jeg blir spurt.

En ny fase i Cathrines liv starter nå, men tror faktisk det blir det - for foreldre og besteforeldre også. Her er Cathrine omkranset av sine stolte foreldre.

Besøk fra Sør

Blog er nytt for meg, men vil jeg lære, er det bare å begynne å trene.

6. mai kom det besøk sørfra, nærmere nevnt, Ann Karin, Geir, Trym og Tuva, som er min datter, svigersønn og de to yngste barnebarna mine.

Ann Karin kaller seg - min yndlingsdatter, nr. 1 (av1).
Hun har egetlig rett, for jeg er svært glad i henne. Vi er så forskjellige, eller kanskje vi er for like????? - til at vi kan være så mange uker nært sammen. Vi har begge vår måte å gjøre ting på og dermed gjør den andre det helt feil, tungvint osv. Vi har opprettet en stille forståelse,
det er bare en av oss på kjøkkenet om gangen.



Min svigersønn Geir, er en mann i særklasse. Det er få som har så stor tabbekvote - hos meg, som han. Det gjør meg godt å se at han er så engasjert i og bruker tid på barna. Han lærer meg utrolig mye og det drypper vel noen av den godheten han har for familien sin - på meg.(I allfall velger jeg å tro det.)
Har likevel inntrykk av at han ikke er typen som "dilker" med folk.
Det blir vel til lite tid til å dyrke både seg selv og parforholdet for dem begge - til tider, men jeg syns de er flinke.
Det er vel slik det er, å være yrkesaktive småbarnsforeldre.


Trym og Tuva er mine gullklumper. (Jeg har en til.) Jeg både ser og vet at de triller meg rundt lillefingeren og lar dem gjøre det. Min unnskyldning er at de bor så langt vekk at jeg kan tillate meg å skjemme dem bort, når jeg har muligheten.
Tiden går utrolig fort og Trym blir skolegutt til høsten. Tuva får kose seg 2 år til i barnehagen.



Jeg prøver å besøke dem med jevne mellom rom. Må innrømme at jeg danser - når jeg har spurt om å få komme og de sier .......... JA, vi er hjemme.
Nå må min datter utnyttes til å lære meg å sette inn bilder og fiffe litt på dette.

Onsdag 13. mai reiser de sør igjen og skal gjenforenes med resten av familien, Bella(dvergpuddel) og Balder (berner sennen).

Dette er min første blog!

Jeg vet ikke helt enda hva jeg vil skrive om på bloggen min, men jeg ser for meg at det blir om hverdagslige hendelser og betraktninger rundt livets små og store mysterier. Min nye hobby i voksen alder er å reise og oppleve andre lands kultur. Jeg bruker også mye tid på å sykle og gå turer i marka. Naturen er min kilde til ro og åndelig påfyll!