Venner er rikdom!

Gang på gang oppdager jeg min glede.

Gleden over min rikdom..... som heter venner.

Det sies at ......venner er
"den familien jeg velger selv"!
Med nærmere ettertanke er det riktig.

Venner er vel det nærmeste man kommer mennesker
uten at man kan kalle det et forhold.

En venn tar meg som jeg er.
Den jeg er i min venns øyne,
gir meg ett glimt av
min egentlige personlighet.

En venn er den som
stiller de vonde spørsmålene
og du vet de gjør det av kjærlighet.

Venner er som stjerner,
ikke alltid jeg ser dem, men jeg vet de er der.

uten venner - intet liv.

Mirakler i kø.

Jeg vet at jeg er omgtt av engler og hjelpere og at livet er fullt av mirakler.

Mirakel nr. 1
Sist torsdag var jeg og gjorde avtale med folk som skal bygge min garasje. På grunn av stor arbeidsmengde blir det til sommeren 2010. Det gjør ikke noe, for jeg leier garasje plass hos naboen .... til min kjære Gabriel.

Mirakel nr. 2
Jeg fikk positivt svar på søknad om lån til garasje. Svaret kom etter 14 dager - ett ekstra mirakel bare det.Om ikke det er nok, får jeg i tillegg en herlig lav rente.

Mirakel nr. 3
Er at jeg klarte å trylle dørtokken så lav.... at jeg klarte å klatre over. Gevinsten ble en times tur, i stedet for å sløve foran tven. Jeg hadde min venn, lydboken med. Den har min fulle oppmerksomhet, så turen er en ren glede. Jeg blir lest for - noen ganger gir ny innsikt og noen ganger vakker musikk. Kroppen min blir varm og alle cellene får nytt sursftoff, - kort sagt - Jeg er fornyet.
Nå er det bare å møte nye dager og nye mirakler med ett smil.

Vindus puss og syn.

I dag ble det gjort! Jeg har pusset vindene i huset mitt og for ett syn.

Det ble ett helt annet bilde og du verden så mye klarere alt ble.
Før vinduene ble pusset, var de full av skitten aktig søle og salt som hadde tørket etter en september med bare regn, masse regn, som gjør at når jeg så ut ble alt mye mer uklart.
Etterpå ser jeg den klar blåe himmelen, de utallinge gule,røde og grønne fargene på buskene rundt huset. Litt rart at det er så mye blader som enda henger på buskene, vi er tross alt kommet til oktober.


Dette gir meg andre assosiasjoner - til mitt fysiske syn.
Hva ser jeg og hva ser jeg ikke og hvorfor??
Jeg sett min egen begrensing med de ting jeg ikke kan gjøre og det begynner å synge i ørene
- du får det du ber om.
Det jeg gir oppmerksomhet det vokser, er noe jeg vet fra før.
OPS...her er det bare å endre fokus!!
Fokuset må endres - til alt jeg kan gjøre, til alt jeg ser og de gledene jeg har. Kanskje det aller viktigste er , - at jeg skal se ting jeg ikke har vært oppmerkso på tidligere.

For en tid tilbake fikk jeg spørsmålet: Hvem er det viktigste i ditt liv? Svaret kom raskt - barn og barnebarn.
Svaret er galt , - tenk hva du ikke klarer deg uten???
Det riktige svaret er pusten og deretter vann.
Utrolig hva vi mennesker tar som en selvfølge. Vi merker det ikke, før det er borte.

Jeg vet, - at får kroppen de rette forhold å jobbe under, - så healer og balanserer den seg selv. (bare tenk når vi skjærer oss.)
Jeg tillater kroppen min å gjøre den jobben og skal gjøre mitt til at den skal få de rette arbeidsforholdene. Og vips så ser jeg ypperlig og detaljert i sol og regn og alle døgnets og årets tider.
Noe jeg alltid skal huske, er at jeg skal la gleden være en nær følgesvenn, på livets videre reise.

Hvor ble sommeren av?

På søndag lå den 1. snøen på trappa mi! Det betyr at vi er på tur inn i en ny årstid, men hvor ble sommeren av??

8-10 august var vi en vennegjeng som møttes i Skibotn. 3 jenter dro fra Vesterålen torsdag. En nydelig tur med 2 stødige sjåfører og Dronningen i baksetet.
Vårt 1. stopp var hos JOB og hans kone. Fredag kom resten av gjengen fra den nordre del av Troms fylke.
Vi hadde en fantastisk helg med turer i skog og mark og grill tur på svabergene. Pustmeditasjon bl.annet ved en liten men kraftfull foss. Tusen takk til organisator og vert for en fantastisk tilrettlegging av helgen.
Den er en gave vi gav oss selv og hverandre.


Oppdagelsesturer i Vesterålen har det blitt flere av. Har hatt mange dagsturer i området. Det viser at jeg må ha større tursekk og den er allerede bestilt. Visste ikke at jeg bor i en så vakker del av Norge. Selv om det var både regn og overskyet vær på noen av turene, er det vakre opplevelser.



Jeg gleder meg allerede til neste tur.

Lofoten og kjerringveien.

En solrik, vakker og minnerik dag, 2.8.2009. Bildene er tatt på turen.

Min venninne Liv og jeg har mange ganger snakket om å kjøre nedover Lofoten og gå "Kerringveien".
Endelig i dag ble det. Vi dro fra Sortland rundt kl.12.00 og var hjemme kl. 18.00. Vi har hatt sol og varmt vær hele turen. En minnerik dag - i stille og utrolig vakker natur. Vet likevel at vær vind og natur kan være tøff og alle dager i året er ikke så idyllisk som i dag. Ikke noe sted å bo, - for mørkredde pingler. Min store beundring til disse damer og menn som bodde og jobbet her ute.
Jeg anbefaler på det sterkete, - å ta turen. Selve Kjerringveien er ca. 3 km.

Jeg fant lite på nettet om den bragden disse damene utførte. Setter inn det jeg fant:
Starten på denne veibyggingen startet visst på begynnelsen av 80 tallet og pågikk i mange år.
Det ble bygget noen 100 meter hvert år til pengene var slutt. De laget en t-skjorte med bilde av kvinnene bak en trillebår. Disse ble solgt til inntekt for veien. Byggingen foregikk fra 1980 til siste del av 80 tallet
Den ble bygget av kvinnene på Storfjell, da staten ikke ville anlegge vei ut til denne lille bygda.

Midler samlet inn av sanitetsforeningen. Bygdas godt voksne kvinner gjorde denne jobben og to karer som hjalp til med spregning.Veien er bygget slik at de tre inneste gårdene skulle kunne kjøre med liten traktor, for å kunne frakte ting landveien.. Varer og mennesker ble tidligere fraktet med båt i all slags vær. Ingen kan forstå idag hvilket slit det var.Dette er Lofotens vakreste område i mine øyne.

Tenk at havet kan være sååååå stille.

Petterrøes og jeg.

Nå er det på dagen ett år siden vi skilte lag. Vårt samvær startet i oktober 1976.

Jeg husker det, fordi mange sa du var effektiv -
til vekt reduksjon og jeg trodde dem. Dermed var vårt samvær startet og jeg ble en røyker.Det fortsatte jeg med i 32 år. Tallene på vekta ble lavere, men er klar over - at det var min egen innsats.

Gjennom årene har mange oppfordret oss to til å skille lag,men uten resultat.
Gjorde noen forsøk etter år 2000,men fraværet varte fra 1-3 uker.
Nå heter det - at alle gode ting er 3 med det 4. skal det skje....... og slik ble det.

I 2008 spurte min sjef om vi to slulle slutte å røyke etter ferien. Jeg dro på det, hadde ikke lyst til å se enda ett nederlag - med å ikke klare det.

Da han gikk på ferie, ble vi enige om at vi skulle slutte etter ferien. Slik ble det ikke.

Allerede 1 uke senere, helt nøyaktig 31.7.2008 - var det slutt.

Jeg hadde skilt lag med Petterøes.

Slik er det ett år senere og jeg er kjempeglad. Fordelene er mange, men at jeg får mer penger å reise for... gjør meg....

Jeg gir meg selv en vakker rose, i glede over at jeg fortsetter uten Hr. Petterøes.

Solen for dagen

Motta hver ny dag som en presang,
møt opp til den som til en fest.
Stå ikke for sent opp om morgenen!
Titt i speilet og le mot deg selv og si"god morgen"
da er du åpen for å si det til andre.

Når du kjenner bestandelene av "solen" - kan du lage den selv.
1 stor porsjon godhet
- rør i rikelig med tålmodighet,
- tålmodighet med deg selv
- tålmodighet med andre.
1 stor klype humor.
Bland i en passe dosis arbeidslyst og
hell en hjertelig latter over det hele og du har .
SOLEN FOR DAGEN!!

PS. Så heldig er jeg som har denne oppskriften og nå får du den i gave. :-)

Viktig lærdom om Livet.

Slik lærdom og visdom skulle vi lært i skolen. Har ikke gitt opp håpet at vi kan få en skole med helt nytt innhold og verdier.

En klok gammel Cherokee-indianer lærte sine barnebarn om livet.
Og han sa til dem: ”Jeg har en stor kamp inne i meg selv.
Det er en kamp mellom to ulver.
Den ene ulven står for frykten, sinne, misunnelse, sjalusi, sorg, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, avsky, mindreverdighet, løgner, stolthet og overlegenhet.

Den andre ulven står for gleden, fred, kjærlighet, håp, deling, godhet, ydmykhet, snillhet, vennskap, empati, generøsitet, sannhet, medlidenhet og tro.

Den samme kampen som skjer i meg selv, skjer i deg også, og i alle andre mennesker.”
Barna tenkte over dette for en liten stund, og spurte deretter sin bestefar:
”Hvilken ulv vil vinne?”
Og den gamle kloke mannen svarte:
”Den som jeg mater.”

Ferie og opplevelser i Irland.

Jeg som trodde jeg skulle skrive reisebrev - når jeg var tilbake fra turen.
Det skal sies, jeg har prøvd, men det ble like rotete på papiret som i hodet mitt.
Grunnen til det, er at inntrykkene var så mange.

Min søster og jeg dro sammen med en stort sett full SAS maskin til Irland den 25.6 og kom hjem 2.7.

Det er en frodig øy og jeg forstår godt at den kalles den "grønne" øya. Guiden fortalte at det var registert 44 forskjellige grønnfarger på denne øya.
Klimaet er varmere enn andre steder på samme bredde grad. Det kan irene takke golfstømmen for.
Store deler av landet er landbruksbygder, rikt fugle og dyreliv. Det er også mye flate områder i øst, men mer kupert til små fjell og - til den helt ville og barske naturen i vest.
(Kanske litt som i Nyksund og Trollfjorden.)

Vi var i Belfast på ett stort transportmuseun med alt av transportmidler fra veltepetter til de fineste biler som har vært opp gjennom tidene. Det var mange biler som jeg husket, motorsykler og 50-60 tallets skooter.

En ting jeg ikke visste, er at Titanic ble bygd i Belfast.
I denne byen var det også en del politiske og religiøse veggbilder etter de store uenighetene som ble stoppet med langfredagsavtalen som ble undertegnet for 10 år siden.

Jeg må også nevne at britene la skatt på mye. De innførte faktiskt skatt på å ha vinduer i hus og bygninger. Banken i Belfast nektet dette og murte igjen alle vinduer og slik er det den dag i dag.

Videre var vi på et stort stutteri for fullblodsheter. Det er virkelig store og alvorlige saker dette. Mye penger ligger det også i det. Å få bedekket en hoppe her, koster fra 6000 til 60000 euro alt etter hvor mye etterkommerne etter den enkelte hingst vinner av løp.

Vi besøkte og en landsby som heter Adare. Kalles Irlands vakreste landsby. Husene som er restauert er fra 1820-1830 tallet. Mur til vegger og strå på takene.

Vi trekker oss mot vest til Dingle og Kallerney området. Befolkningen her har levd av fiske og jordbruk. I dag er turisme er en viktig inntekt.
Irland ligger jo og skal holde stand mot hele Atlanterhvet, i vest, så det er en spektakulært natur med store og lange sandtrender og til forrevne klipper På vestsiden ligger også Blasketøyene - ett lite øysamfunn som ligger utenfor kysten av Dingelhalvøya.

Killarney er en av Irlands poulære turistbyer. Fristeler med butikker, langåpne resuranter og puber med levende irsk musikk gjør at byen syder av liv på kveldtid. En annen ting som er speiselt for byen er de mange hestedrosjer som en kan leie. Noe av disse kuskene kommer fra familier som har drevet hjstedrosje i flere generasjoner.

Fremdeles er vi på vestkysten og retter nesen mot Moher klippenene.
det er ett imponerene skue. ( 8 km klipper som går rett i havet. Opp til 200 m høye fra toppet og ne til havet. I disse klippene er det rikt fugleliv.
Bunratty Folkepartk er en rekonstruksjon av en isk landsby på 1800 tallet. Vi ser mennesker som vandrer rundt i klær fra den tiden. I denne parken ligger også Ett slott fra 1400 tallet. Den ble fraflyttetog forfalt til rundt 1950. Den ble da restauret i 1400 talls stil og brukes som restaurant. Det er her vi har "vår" irkse aften. Det ble servert på samme måen som på den tiden. Vi måtte spise med fingerene. Nydekig mat og en nydelig musikk og underholdning.

Vi var også på en gård som drev turisme og sauedrift. Familien har drevet gårdsdrift i over 100 år.

Så var vi også på tur og omvisning på destileriet for den irske whiskyen.. de første maskinene oer fortsatt i "litt bruk", så det lages litt whisky der enda.. Vannmøller, masineri, gjæringskar var orgale fra den tiden det ble startet. Det ble noen dråper med smaking her, Nå har jeg og drukket irsk whisky.

Kirkene må og nevnes. Mange var svært gammel med masse nydelig vindusmalerier, takmaleri og andre utsmykninger, som er rene kunnstverkene. Gulvmosaikk, hvor hver brikke er på størrelse med en negel.

Sise dagen er vi i Dublin området. St. Stephens Green er en av Dublins kjente parker. Den tilhørte Arthur Guinnes - grunnlegger og eier av bryggeriet til Irlands Øl.Etterkommerne han s gjorde parken til offentlig område ca 1880.
I Dublin ved inngangen til Grafton Street står det statue av Molly Malone, den kjente gatehandlersken. Hun har blitt udødeliggjort med en sang med samme navn. Også denne dagen spiser vi lunsj på en lokal restaurant med opprindele fra 1500 tallet.

Maten syns jeg var svært likt norsk. Mye mer kunne vært skrevet, men det får bli med dette. En opplevelsesrik tur og disse fantastiske dagene gjør bare at jeg får lyst å reise og oppleve enda mer.

Meningen med livet og livstro.

Mormor og morfar - til daglig kalt mor og far i Valfjorden, var mine forbilder og jeg beundret dem stort.
Det var dem jeg gikk til, når det var noe spesielt. De kunne lytte, hadde gode råd og dømte aldri. Hos dem lærte jeg - om det i naturen vi ikke kan se, høre eller forstå.
Om livsvisdommen som ligger i eventyrene. Jeg forsto mindre enn en brøkdel.

Mormor var en"høy" dame på 1.60 m. med bestemte meninger. Hun gav også tydelig uttrykk for dem. Snakket hun til meg, var det bare og ha begge ørene åpen.
Morfar var en høyreist mann med rak rygg. Han hadde sine klare meninger, men snakket ikke i utide. Når han sa noe - ja da måtte jeg være sikker på at jeg hadde hørt alt. Det nyttet ikke å si - det hørte jeg ikke, he he.
Begge to, hadde et hjerte av gull, de hadde en hånd å gi alle og ett godt ord, uansett hvor galt det var det som hadde skjedd. Ett bilde som hang på veggen hos dem, var dette:

Hos dem kunnne jeg snakke om alt det rare jeg hørte og så, uten at jeg verken hørte eller så. De fortalte meg at vi er en del av naturen, om at det er hjelpere, skytsengel, hjelpere til dyrene, osv. Om kontakten og beskjedene som kunne gå mellom oss mennesker uten å ha snakket sammen. Telefoner fantes nesten ikke.

Etter hvert kaltes slike ting for intuisjon, telepati, forenga, synskhet, lydhørt osv.
Om jeg er det jeg vil kalle åpen og følsom for dette, eller det er troen på at mine besteforeldre alltid snakket sant, som gjør det - vet jeg ikke helt. Likevel har jeg tatt ett valg.

Det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, ta på eller dokumentere.
Opp gjennom årene har jeg sett og hørt så mye at jeg kunne bli mørkredd av mindre. Jeg visste det ikke var noe å være redd for.

Jeg siterer morfar som sa: Den som bær det gode i seg, har ingenting å frykte. Det ytre er ett speil av det indre. Likevel var det ikke noe å snakke om. En ble sett rart på. Noen var faktisk litt redd - kanskje ikke så rart. Det var ikke særlig litteratur og det er ikke slik noe så konkret som tall og gangetabell.

En hendelse rundt årtusen skiftet - satte fart i slumrende hendelser og oppleverlser.
Sagt på fint: Hva er meninger med livet og hvor finner en svarene???

Da startet min søken etter disse svarene. Det er spennende å gå på skattejaket i livet.

Sommer, sommer og enda mer sommer

Akkurat i dag skriver vi 16.06.2009 og 5 dager til sommersolverv. Solen snur og begynner på nedoverbakken. At samme ord betyr forskjellige ting for oss mennesker, ut fra hvor vi bor, dialekt og hvor mye en holder seg til gamle betydninger, er kjent og slått fast for årtider siden.
Bildene som står i dette avsnittet er tatt 24.5 på Steira heia.



Ordet" sommer" er intet unntak. Det er faktisk slik - at det betyr helt forskjellige ting for meg - alt etter hvor i landet og verden jeg oppholde meg.
Jeg bor i idylliske Vesterålen, med en enestående natur med blanding av fjell og fjord.

I 2009 har vi hatt mye fint vært, med sol og vårvarme før og i påsken.
Motstykket er -1 grad og snø i fjellene 2 juni.

Dette året betyr "Sommer": Nordavind, solglimt noen minutter av gangen , overskyet,og delvis regn, med fra 4-12 grader.
Her har påskeliljer og tulipaner så vidt turd å åpne sine blomster , men de er blå i blomster kantene på grunn av lav temepertur og vind.

Bikini og shorts blir liggende inners i skuffen og ullundertøy, gortex og alværsjakker er ikke hengt bort.
Idyllen med å spise på terassen er fraværende dette året, så langt. - her hvor jeg holder til.
Når jeg oppholder meg i sør (hos mine gullunger og deres foreldre) betyr sommer, mange flere dager med sol, mye høyere temperturer, mye varmere i vannet, vakre parker en kan dra til, på fine dager, springe gjennom vannsprederern for å ha det moro og kjøle seg ned.
Middag blir som regel servert på terassen fra mai og til langt ut på høsten, sør i landet.

Om "mor" natur skulle henge litt med hodet i perioder,Tunge mørke skyer) får hun gjøre det.
Det heter og at en skal være tro mot sine følelser og har "mor" natur behov for å gråte, da må hun få lov til det. Jeg vet hun har sitt lys ,sitt varme hjerte og smil selv om hun gjemmer det.

Nå er det fordeler og bakdeler - uansett hvor en bor. Jeg har valgt å bo her og da tar jeg dagen, været og årtidene som de kommer. Jeg tenker heller varme og solglade tanker.


En ting er helt sikkert: bak skyen skinner ALLTID SOLEN!
Ha en fortryllende tid uansett hvor du bor.

Jobb og påfyll

Jobb er "noe" jeg har gjort avtale om å gi en del av mitt liv til. Nærmere bestemt 7.5 timer pr. dag - 5 dager pr. uke og 46 uker i året.
Gevinsten for denne avtalen - gjør at får jeg dekt de fleste elementære behov, som et hjem, mat, varme, ferie og opplevelser og mange flere ting.

Jeg er blant de privligerte som trives med jobben min, har en makeløs sjef og gode kollegaer.
Jobben inneholder også noe som heter "personalmøte".
På innkallingen for juni måned sto det møtested: Guvåghytta.
Denne hytta tilhører turistforeningen og ligger noen meter fra sjøkanten på ett idyllisk sted i Bø i Vesterålen
15 stykker av oss dro fra Sortland tirsdag 9.6 ca kl. 12.00. For å nå frem til møtestedet kjørte vi ca. 1 time.
En kollega fra Lofoten kom og passet kontoret. Vi er henne stor takk skyldig for det.
Været var bra med sol til tross for nordavind. Etter møtet spiste vi hjemmelaget bakalao til hovedrett og fruktcoktail - også hjemmelaget, til dessert. Maten ble spist i solveggen.

Mange er ikke klar over hvor verdifullt det også er å kjenne sine kollegaer på andre måter enn bare i jobb.
Sosialt samvær, uformell prat,latter, kanoroing på noen og annen moro, fylte ettermiddagen.
Bål med grilling av pølser med tilbehør og enda mer vitsefortellingog latter utover kvelden.
Vi overnattet og spiste frokost onsdag før vi kjørte hjem og fortsatte jobben.
Vi blir sikkert "å dra tilbake" - i tankene, når hverdagen blir tøff, vi er sliten av mange små og store utfordringer som hverdagen gir.
Slike turer, minner og opplevelser er med å bære oss gjennom året.

Vi har allerede ønsket oss ett slikt møte på ny - i september, før høstmørket setter inn.

Yndlingsdattera mi.

Da jeg var barn, sa de gamle,"Barna er framtiden!" De var det da og de er det nå - men på hver sin måte.
I mine besteforeldres tid - var barna sikkerheten for hus, mat, varme og pleie.

For meg er barna den gaven som ikke kan kjøpes for penger!!!

Du kom til verden en lørdagskveld i mars - for noen år siden og for sent selvfølgelig.
Ca 3 uker for sent. God tid har du fremdeles ,til du med forskrekkelse oppdager at klokken har lurt deg igjen.

Du har alltid hatt dine meninger.Jeg er stolt av at du sto fast på det du mente.
Vi har hatt mange diskusjoner og de kunne bli høylytt. Da var det godt å ha en bror og sønn, som megler.

Tross våre menings forskjeller, var du ALDRI stygg i munnen eller brukte ukvemsord til meg.

Jeg beundrer deg stort, for din kreativitet, arbeidskapasietet, tålmodighet med barna, en jobb hvor det alltid er full fart. Mann, barn,hunder, prosjekter og scrapping på hjemme bane.

Selv med 170 mil avstand mellom oss kommer du på besøk med jevne mellomrom
- på telefonen.
Slike besøk lever jeg lenge på, det skal du vite. Din kreativitet er en inspirasjon og utvikling for meg.

Jeg må nå erte deg litt, men du vet at du sitter på øverste hylle hos meg og jeg elsker den tålmodigheten og romsligheten du har utviklet for meg, med både bøker og bokser.

En datter starter ferden ut i livet.
du kan og vil
åpent og uredd møte verden
når hjertet næres av kjærlighetild.

En datter gir bud om fremtid,
glede, lykke og slekters gang.
Alltid vil du være barnet,
som leende satt på mitt fang.

Når vi ser tilbake på årene som er gått,
er det utrolig mye som er forandret.
Men en ting vil aldri forandres,
-Gleden over å ha en datter som deg!

Du bryr dæ på din måte.

"Ka gjør du" eller "Hei det mæ" lyder det i øre mett med jevne mellomrom når telefonen reng. (Det vil si ca. 1 gang i uka , også oftar.)
Det e du som reng te" gamla."
Du har stor omsorg for alle dem du bryr deg om. På mange måta syns æ det vanskelig å reng tilbake, for døgnrytmen din e itkje som andres. Derfor send æ som regel sms, for at æ itkje ska vekk dæ - når du akkurat ha lagt hauet på puta.

Æ trur nesten du er oraklet fra Delfi - at du kan svar på alt. ka det enn måtte vær som, bil, sykkel, data og mye, mye mer. Æ veit du iktje kain nokka om strekking og lapping a bukse - så det spør æ itkje om.

Du veit ka æ mein, når æ sei "Æ e kjempekry før at du vælgte mæ te mora de."
Du ha lært mæ utrulig mykje opp gjennom åran.
Du ha fått mæ te å flir , når det var lett å begynn å bælje.
Du har brukt tid på mæ, når du så sårt trengte tia te å søv på.

Bærre du e dæ og det finns bare en i univærset som kan sei:
Du mamma, du mamma - du helvetes mamma -
og det e den største kjærlighetserklæring!

Mine 2 Liv - Dadda og Søster.

Navnet Liv har følgende betydning: Vern, beskyttelse, liv

Forklaring: Jentenavnet kommer (opprinnelig) fra det norrøne ordet "hlif", som betyr "vern" eller "beskyttelse", men har i dag også betydningen "liv".

Navnedag: 2. oktober*

Det er 2 mennesker, som har vært og er svært viktig for meg. De har fler ting til felles.

1. Begge heter Liv.
2. Begge fyller 60 år i år (2009)
3. Begge er enebarn.
4. Begge er kunnskapsrike, tålmodige, hjelpsomme, omtanke for andre, handy og praktisk .
5. Begge er av typen som blir, når de andre går.
6. Begge er mine spesielle venner.

Den første Liv- traff jeg på slutten av 70 tallet. Våre veier krystes og på en eller annen merkelig måte - endte vi opp som venner.
En gang hun sa sin hjertens mening, hadde jeg ikke annet å svare enn "jada Dadda", som tegn på at jeg hørte hva hun sa. Hun sa det var greit og jeg kaller henne som regel for Dadda, den dag i dag.

Hun bor fysisk langt borte, så vi ses ikke så ofte. Noen ganger går det og lang tid mellom hver gang vi snakkes, men når vi gjør det - er som om det var i går vi snakktes sist.

Uansett hva som skjer har hun og vil alltid ha sin "Dadda plass" i mitt hjerte. Hun er med å øke kontoen for gode minner. Hun fyller 60 år den 4. august i år. Hun samler barn med familier til sin dag.

Den andre Liv- traff jeg da jeg begynte å jobbe i kommunen og vi begge "heiv" oss på skolebenken for å ta fagbrev. Vi begynte å samarbeide om stoffet og jeg oppdaget at det var lett å samarbeide med henne og jeg trivdes i hennes selskap.
Det heter at venner er: "ER DEN FAMILIE, DU SELV VELGER!"

I en spesiell situasjon kom ordet "søster" fram. Det kjentes rett og naturlig å si det. Hun protesterte ikke, så siden det har jeg sagt søster til henne.
15. mai fylte hun 60 år. Jeg fikk være med å feire henne og det ble holdt på Lihallen Kulturgård.
Jeg anbefaler alle å se inn på nettsiden dere: www.lihallen.no
Ett besøk vil være det beste.

Jeg er ikke så flink å si hva jeg føler og hvor mye jeg setter pris på familie, venner og mennesker jeg har omkring meg.
Derfor bestemte meg for at jeg skulle si noen ord til Liv - hva hun betyr og alltid ha sin "Store søsterplass" hos meg.

Jeg fant noen ord om vennskap, skrevet av en ukjent forfatter. Skrev det litt om og det passer meget godt på det begge betyr for meg:

Vennskap er vidunderlig.
Du lytter og forstår.
Du er tilstede når jeg trenger deg.
Du gir meg en klem - både i glede og sorg.
Du styrker meg, når jeg er nede.
Du gir meg en hånd, uten at jeg ber om det.
Du forstår meg uten å analysere.
Du tørker tårene når jeg gråter.
Du gleder deg over min latter.

Jeg håper jeg er en slik venn tilbake.

Må dere begge få 60 år til - med masse glede, latter, opplevelser og god helse.

Jeg er invadert.

De siste dagene har jeg fungert dårligere og dårligere og konkluderer med at jeg er invadert av noe.
Hva dette "noe" er- vet jeg ikke helt, men det oppleves slik for kroppen min.

Hodet er utsatt for ett indre trykk som kjennes ut som det er i ferd med å gå i stykker. Som motvekt, har jeg fått ett bånd på utsiden som kjennes ut til å skrues hardere og hardere til.
Nakken er så stiv at det nytter ikke å snu kroppen for å få med seg hodet. Det må visst en 3-4 mirakel til.

Kroppen min inneholder noe den ikke vil ha. Den nyser og nyser, noe vil ut.
Da blir trykk og hodepine enda værre. Hva som kommer ut vet jeg lite om, for det er usynlig.

Er det vanlig vårrengjøring etter vinteren?? Skiller den seg med det gamle den ikke trenger lenger? Skal noe nytt slippe til må det gamle vekk. Jeg tror den fyller opp med alt det nye - og da siste mote. Det siste må det være enten det er klær, tanker eller energi.

Svaret er vel så enkelt at jeg skal la kroppen få ro noen dager, så fungere alt bedre enn før. Den klarer og ordne opp i alt dette selv. Den er helt unik - denne kroppen min og jeg ærerer og takker den for det.

Hvorfor jeg valgte navnet Kystkvinnen.

En venn omtalte meg som en kystkvinne. Noe av det jeg husker fra egen barndom var:

Kystkvinnene styrte gård og grunn.Mennene var på fiske eller på anleggsarbeid. Reiste med båter på kysten-og kom kanskje heim til slåttonna…

Kunne skrive mye om dette…Var ein spesielt heldig,bodde flere generasjoner i samme hus på gården. Stelte de gamle.De ofret hele sitt liv til gården.

Med andre ord disse kvinnene var "sæg", tålmodige, de første oppe og de siste i seng.

De holdt landet og kysten smmen. Kort sagt, de var u-unnværlige.

Når jeg ser meg i det lyset, kommer ordene "FOR EI DAME", til meg. Jeg måler meg kun mot meg selv og de måter jeg har løst mange ting på. Må innrømme jeg kjenner en stolthetsfølelse over hva jeg har lært og erfart til nå i livet mitt.
Jeg skal fortsette å lære og erfare med smil om munnen - så mye jeg kan og klarer. Tusen takk JOB, for den gaven.

Fra farmor si lita pia - til ung dame.

Den 9. mai i år ble en stor dag for min farmor jente Cathrine. Hun ble konfirmert og har valgt den humanetisk varianten.

Cathrine har imponert meg mange ganger, fra å lese rent før hun begynte på skolen, til hennes dype refleksjoner - tross hennes unge alder. Hun er og svært kreativ og skiver noen vakre tekster.

Må innrømme at i mitt hode og hjerte ,er hun enda lita jente, men jeg lover henne at jeg skal gjøre mitt beste for å få riktig alder på henne i mitt hode og hjerte.
Jeg vil alltid være der for henne, men jeg skal gjøre mitt beste - å vente med å gi hjelp - til jeg blir spurt.

En ny fase i Cathrines liv starter nå, men tror faktisk det blir det - for foreldre og besteforeldre også. Her er Cathrine omkranset av sine stolte foreldre.

Besøk fra Sør

Blog er nytt for meg, men vil jeg lære, er det bare å begynne å trene.

6. mai kom det besøk sørfra, nærmere nevnt, Ann Karin, Geir, Trym og Tuva, som er min datter, svigersønn og de to yngste barnebarna mine.

Ann Karin kaller seg - min yndlingsdatter, nr. 1 (av1).
Hun har egetlig rett, for jeg er svært glad i henne. Vi er så forskjellige, eller kanskje vi er for like????? - til at vi kan være så mange uker nært sammen. Vi har begge vår måte å gjøre ting på og dermed gjør den andre det helt feil, tungvint osv. Vi har opprettet en stille forståelse,
det er bare en av oss på kjøkkenet om gangen.



Min svigersønn Geir, er en mann i særklasse. Det er få som har så stor tabbekvote - hos meg, som han. Det gjør meg godt å se at han er så engasjert i og bruker tid på barna. Han lærer meg utrolig mye og det drypper vel noen av den godheten han har for familien sin - på meg.(I allfall velger jeg å tro det.)
Har likevel inntrykk av at han ikke er typen som "dilker" med folk.
Det blir vel til lite tid til å dyrke både seg selv og parforholdet for dem begge - til tider, men jeg syns de er flinke.
Det er vel slik det er, å være yrkesaktive småbarnsforeldre.


Trym og Tuva er mine gullklumper. (Jeg har en til.) Jeg både ser og vet at de triller meg rundt lillefingeren og lar dem gjøre det. Min unnskyldning er at de bor så langt vekk at jeg kan tillate meg å skjemme dem bort, når jeg har muligheten.
Tiden går utrolig fort og Trym blir skolegutt til høsten. Tuva får kose seg 2 år til i barnehagen.



Jeg prøver å besøke dem med jevne mellom rom. Må innrømme at jeg danser - når jeg har spurt om å få komme og de sier .......... JA, vi er hjemme.
Nå må min datter utnyttes til å lære meg å sette inn bilder og fiffe litt på dette.

Onsdag 13. mai reiser de sør igjen og skal gjenforenes med resten av familien, Bella(dvergpuddel) og Balder (berner sennen).

Dette er min første blog!

Jeg vet ikke helt enda hva jeg vil skrive om på bloggen min, men jeg ser for meg at det blir om hverdagslige hendelser og betraktninger rundt livets små og store mysterier. Min nye hobby i voksen alder er å reise og oppleve andre lands kultur. Jeg bruker også mye tid på å sykle og gå turer i marka. Naturen er min kilde til ro og åndelig påfyll!