Venner er rikdom!

Gang på gang oppdager jeg min glede.

Gleden over min rikdom..... som heter venner.

Det sies at ......venner er
"den familien jeg velger selv"!
Med nærmere ettertanke er det riktig.

Venner er vel det nærmeste man kommer mennesker
uten at man kan kalle det et forhold.

En venn tar meg som jeg er.
Den jeg er i min venns øyne,
gir meg ett glimt av
min egentlige personlighet.

En venn er den som
stiller de vonde spørsmålene
og du vet de gjør det av kjærlighet.

Venner er som stjerner,
ikke alltid jeg ser dem, men jeg vet de er der.

uten venner - intet liv.

Mirakler i kø.

Jeg vet at jeg er omgtt av engler og hjelpere og at livet er fullt av mirakler.

Mirakel nr. 1
Sist torsdag var jeg og gjorde avtale med folk som skal bygge min garasje. På grunn av stor arbeidsmengde blir det til sommeren 2010. Det gjør ikke noe, for jeg leier garasje plass hos naboen .... til min kjære Gabriel.

Mirakel nr. 2
Jeg fikk positivt svar på søknad om lån til garasje. Svaret kom etter 14 dager - ett ekstra mirakel bare det.Om ikke det er nok, får jeg i tillegg en herlig lav rente.

Mirakel nr. 3
Er at jeg klarte å trylle dørtokken så lav.... at jeg klarte å klatre over. Gevinsten ble en times tur, i stedet for å sløve foran tven. Jeg hadde min venn, lydboken med. Den har min fulle oppmerksomhet, så turen er en ren glede. Jeg blir lest for - noen ganger gir ny innsikt og noen ganger vakker musikk. Kroppen min blir varm og alle cellene får nytt sursftoff, - kort sagt - Jeg er fornyet.
Nå er det bare å møte nye dager og nye mirakler med ett smil.

Vindus puss og syn.

I dag ble det gjort! Jeg har pusset vindene i huset mitt og for ett syn.

Det ble ett helt annet bilde og du verden så mye klarere alt ble.
Før vinduene ble pusset, var de full av skitten aktig søle og salt som hadde tørket etter en september med bare regn, masse regn, som gjør at når jeg så ut ble alt mye mer uklart.
Etterpå ser jeg den klar blåe himmelen, de utallinge gule,røde og grønne fargene på buskene rundt huset. Litt rart at det er så mye blader som enda henger på buskene, vi er tross alt kommet til oktober.


Dette gir meg andre assosiasjoner - til mitt fysiske syn.
Hva ser jeg og hva ser jeg ikke og hvorfor??
Jeg sett min egen begrensing med de ting jeg ikke kan gjøre og det begynner å synge i ørene
- du får det du ber om.
Det jeg gir oppmerksomhet det vokser, er noe jeg vet fra før.
OPS...her er det bare å endre fokus!!
Fokuset må endres - til alt jeg kan gjøre, til alt jeg ser og de gledene jeg har. Kanskje det aller viktigste er , - at jeg skal se ting jeg ikke har vært oppmerkso på tidligere.

For en tid tilbake fikk jeg spørsmålet: Hvem er det viktigste i ditt liv? Svaret kom raskt - barn og barnebarn.
Svaret er galt , - tenk hva du ikke klarer deg uten???
Det riktige svaret er pusten og deretter vann.
Utrolig hva vi mennesker tar som en selvfølge. Vi merker det ikke, før det er borte.

Jeg vet, - at får kroppen de rette forhold å jobbe under, - så healer og balanserer den seg selv. (bare tenk når vi skjærer oss.)
Jeg tillater kroppen min å gjøre den jobben og skal gjøre mitt til at den skal få de rette arbeidsforholdene. Og vips så ser jeg ypperlig og detaljert i sol og regn og alle døgnets og årets tider.
Noe jeg alltid skal huske, er at jeg skal la gleden være en nær følgesvenn, på livets videre reise.

Hvor ble sommeren av?

På søndag lå den 1. snøen på trappa mi! Det betyr at vi er på tur inn i en ny årstid, men hvor ble sommeren av??

8-10 august var vi en vennegjeng som møttes i Skibotn. 3 jenter dro fra Vesterålen torsdag. En nydelig tur med 2 stødige sjåfører og Dronningen i baksetet.
Vårt 1. stopp var hos JOB og hans kone. Fredag kom resten av gjengen fra den nordre del av Troms fylke.
Vi hadde en fantastisk helg med turer i skog og mark og grill tur på svabergene. Pustmeditasjon bl.annet ved en liten men kraftfull foss. Tusen takk til organisator og vert for en fantastisk tilrettlegging av helgen.
Den er en gave vi gav oss selv og hverandre.


Oppdagelsesturer i Vesterålen har det blitt flere av. Har hatt mange dagsturer i området. Det viser at jeg må ha større tursekk og den er allerede bestilt. Visste ikke at jeg bor i en så vakker del av Norge. Selv om det var både regn og overskyet vær på noen av turene, er det vakre opplevelser.



Jeg gleder meg allerede til neste tur.

Lofoten og kjerringveien.

En solrik, vakker og minnerik dag, 2.8.2009. Bildene er tatt på turen.

Min venninne Liv og jeg har mange ganger snakket om å kjøre nedover Lofoten og gå "Kerringveien".
Endelig i dag ble det. Vi dro fra Sortland rundt kl.12.00 og var hjemme kl. 18.00. Vi har hatt sol og varmt vær hele turen. En minnerik dag - i stille og utrolig vakker natur. Vet likevel at vær vind og natur kan være tøff og alle dager i året er ikke så idyllisk som i dag. Ikke noe sted å bo, - for mørkredde pingler. Min store beundring til disse damer og menn som bodde og jobbet her ute.
Jeg anbefaler på det sterkete, - å ta turen. Selve Kjerringveien er ca. 3 km.

Jeg fant lite på nettet om den bragden disse damene utførte. Setter inn det jeg fant:
Starten på denne veibyggingen startet visst på begynnelsen av 80 tallet og pågikk i mange år.
Det ble bygget noen 100 meter hvert år til pengene var slutt. De laget en t-skjorte med bilde av kvinnene bak en trillebår. Disse ble solgt til inntekt for veien. Byggingen foregikk fra 1980 til siste del av 80 tallet
Den ble bygget av kvinnene på Storfjell, da staten ikke ville anlegge vei ut til denne lille bygda.

Midler samlet inn av sanitetsforeningen. Bygdas godt voksne kvinner gjorde denne jobben og to karer som hjalp til med spregning.Veien er bygget slik at de tre inneste gårdene skulle kunne kjøre med liten traktor, for å kunne frakte ting landveien.. Varer og mennesker ble tidligere fraktet med båt i all slags vær. Ingen kan forstå idag hvilket slit det var.Dette er Lofotens vakreste område i mine øyne.

Tenk at havet kan være sååååå stille.

Petterrøes og jeg.

Nå er det på dagen ett år siden vi skilte lag. Vårt samvær startet i oktober 1976.

Jeg husker det, fordi mange sa du var effektiv -
til vekt reduksjon og jeg trodde dem. Dermed var vårt samvær startet og jeg ble en røyker.Det fortsatte jeg med i 32 år. Tallene på vekta ble lavere, men er klar over - at det var min egen innsats.

Gjennom årene har mange oppfordret oss to til å skille lag,men uten resultat.
Gjorde noen forsøk etter år 2000,men fraværet varte fra 1-3 uker.
Nå heter det - at alle gode ting er 3 med det 4. skal det skje....... og slik ble det.

I 2008 spurte min sjef om vi to slulle slutte å røyke etter ferien. Jeg dro på det, hadde ikke lyst til å se enda ett nederlag - med å ikke klare det.

Da han gikk på ferie, ble vi enige om at vi skulle slutte etter ferien. Slik ble det ikke.

Allerede 1 uke senere, helt nøyaktig 31.7.2008 - var det slutt.

Jeg hadde skilt lag med Petterøes.

Slik er det ett år senere og jeg er kjempeglad. Fordelene er mange, men at jeg får mer penger å reise for... gjør meg....

Jeg gir meg selv en vakker rose, i glede over at jeg fortsetter uten Hr. Petterøes.

Solen for dagen

Motta hver ny dag som en presang,
møt opp til den som til en fest.
Stå ikke for sent opp om morgenen!
Titt i speilet og le mot deg selv og si"god morgen"
da er du åpen for å si det til andre.

Når du kjenner bestandelene av "solen" - kan du lage den selv.
1 stor porsjon godhet
- rør i rikelig med tålmodighet,
- tålmodighet med deg selv
- tålmodighet med andre.
1 stor klype humor.
Bland i en passe dosis arbeidslyst og
hell en hjertelig latter over det hele og du har .
SOLEN FOR DAGEN!!

PS. Så heldig er jeg som har denne oppskriften og nå får du den i gave. :-)