Meningen med livet og livstro.

Mormor og morfar - til daglig kalt mor og far i Valfjorden, var mine forbilder og jeg beundret dem stort.
Det var dem jeg gikk til, når det var noe spesielt. De kunne lytte, hadde gode råd og dømte aldri. Hos dem lærte jeg - om det i naturen vi ikke kan se, høre eller forstå.
Om livsvisdommen som ligger i eventyrene. Jeg forsto mindre enn en brøkdel.

Mormor var en"høy" dame på 1.60 m. med bestemte meninger. Hun gav også tydelig uttrykk for dem. Snakket hun til meg, var det bare og ha begge ørene åpen.
Morfar var en høyreist mann med rak rygg. Han hadde sine klare meninger, men snakket ikke i utide. Når han sa noe - ja da måtte jeg være sikker på at jeg hadde hørt alt. Det nyttet ikke å si - det hørte jeg ikke, he he.
Begge to, hadde et hjerte av gull, de hadde en hånd å gi alle og ett godt ord, uansett hvor galt det var det som hadde skjedd. Ett bilde som hang på veggen hos dem, var dette:

Hos dem kunnne jeg snakke om alt det rare jeg hørte og så, uten at jeg verken hørte eller så. De fortalte meg at vi er en del av naturen, om at det er hjelpere, skytsengel, hjelpere til dyrene, osv. Om kontakten og beskjedene som kunne gå mellom oss mennesker uten å ha snakket sammen. Telefoner fantes nesten ikke.

Etter hvert kaltes slike ting for intuisjon, telepati, forenga, synskhet, lydhørt osv.
Om jeg er det jeg vil kalle åpen og følsom for dette, eller det er troen på at mine besteforeldre alltid snakket sant, som gjør det - vet jeg ikke helt. Likevel har jeg tatt ett valg.

Det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, ta på eller dokumentere.
Opp gjennom årene har jeg sett og hørt så mye at jeg kunne bli mørkredd av mindre. Jeg visste det ikke var noe å være redd for.

Jeg siterer morfar som sa: Den som bær det gode i seg, har ingenting å frykte. Det ytre er ett speil av det indre. Likevel var det ikke noe å snakke om. En ble sett rart på. Noen var faktisk litt redd - kanskje ikke så rart. Det var ikke særlig litteratur og det er ikke slik noe så konkret som tall og gangetabell.

En hendelse rundt årtusen skiftet - satte fart i slumrende hendelser og oppleverlser.
Sagt på fint: Hva er meninger med livet og hvor finner en svarene???

Da startet min søken etter disse svarene. Det er spennende å gå på skattejaket i livet.

Sommer, sommer og enda mer sommer

Akkurat i dag skriver vi 16.06.2009 og 5 dager til sommersolverv. Solen snur og begynner på nedoverbakken. At samme ord betyr forskjellige ting for oss mennesker, ut fra hvor vi bor, dialekt og hvor mye en holder seg til gamle betydninger, er kjent og slått fast for årtider siden.
Bildene som står i dette avsnittet er tatt 24.5 på Steira heia.



Ordet" sommer" er intet unntak. Det er faktisk slik - at det betyr helt forskjellige ting for meg - alt etter hvor i landet og verden jeg oppholde meg.
Jeg bor i idylliske Vesterålen, med en enestående natur med blanding av fjell og fjord.

I 2009 har vi hatt mye fint vært, med sol og vårvarme før og i påsken.
Motstykket er -1 grad og snø i fjellene 2 juni.

Dette året betyr "Sommer": Nordavind, solglimt noen minutter av gangen , overskyet,og delvis regn, med fra 4-12 grader.
Her har påskeliljer og tulipaner så vidt turd å åpne sine blomster , men de er blå i blomster kantene på grunn av lav temepertur og vind.

Bikini og shorts blir liggende inners i skuffen og ullundertøy, gortex og alværsjakker er ikke hengt bort.
Idyllen med å spise på terassen er fraværende dette året, så langt. - her hvor jeg holder til.
Når jeg oppholder meg i sør (hos mine gullunger og deres foreldre) betyr sommer, mange flere dager med sol, mye høyere temperturer, mye varmere i vannet, vakre parker en kan dra til, på fine dager, springe gjennom vannsprederern for å ha det moro og kjøle seg ned.
Middag blir som regel servert på terassen fra mai og til langt ut på høsten, sør i landet.

Om "mor" natur skulle henge litt med hodet i perioder,Tunge mørke skyer) får hun gjøre det.
Det heter og at en skal være tro mot sine følelser og har "mor" natur behov for å gråte, da må hun få lov til det. Jeg vet hun har sitt lys ,sitt varme hjerte og smil selv om hun gjemmer det.

Nå er det fordeler og bakdeler - uansett hvor en bor. Jeg har valgt å bo her og da tar jeg dagen, været og årtidene som de kommer. Jeg tenker heller varme og solglade tanker.


En ting er helt sikkert: bak skyen skinner ALLTID SOLEN!
Ha en fortryllende tid uansett hvor du bor.

Jobb og påfyll

Jobb er "noe" jeg har gjort avtale om å gi en del av mitt liv til. Nærmere bestemt 7.5 timer pr. dag - 5 dager pr. uke og 46 uker i året.
Gevinsten for denne avtalen - gjør at får jeg dekt de fleste elementære behov, som et hjem, mat, varme, ferie og opplevelser og mange flere ting.

Jeg er blant de privligerte som trives med jobben min, har en makeløs sjef og gode kollegaer.
Jobben inneholder også noe som heter "personalmøte".
På innkallingen for juni måned sto det møtested: Guvåghytta.
Denne hytta tilhører turistforeningen og ligger noen meter fra sjøkanten på ett idyllisk sted i Bø i Vesterålen
15 stykker av oss dro fra Sortland tirsdag 9.6 ca kl. 12.00. For å nå frem til møtestedet kjørte vi ca. 1 time.
En kollega fra Lofoten kom og passet kontoret. Vi er henne stor takk skyldig for det.
Været var bra med sol til tross for nordavind. Etter møtet spiste vi hjemmelaget bakalao til hovedrett og fruktcoktail - også hjemmelaget, til dessert. Maten ble spist i solveggen.

Mange er ikke klar over hvor verdifullt det også er å kjenne sine kollegaer på andre måter enn bare i jobb.
Sosialt samvær, uformell prat,latter, kanoroing på noen og annen moro, fylte ettermiddagen.
Bål med grilling av pølser med tilbehør og enda mer vitsefortellingog latter utover kvelden.
Vi overnattet og spiste frokost onsdag før vi kjørte hjem og fortsatte jobben.
Vi blir sikkert "å dra tilbake" - i tankene, når hverdagen blir tøff, vi er sliten av mange små og store utfordringer som hverdagen gir.
Slike turer, minner og opplevelser er med å bære oss gjennom året.

Vi har allerede ønsket oss ett slikt møte på ny - i september, før høstmørket setter inn.