Vindus puss og syn.

I dag ble det gjort! Jeg har pusset vindene i huset mitt og for ett syn.

Det ble ett helt annet bilde og du verden så mye klarere alt ble.
Før vinduene ble pusset, var de full av skitten aktig søle og salt som hadde tørket etter en september med bare regn, masse regn, som gjør at når jeg så ut ble alt mye mer uklart.
Etterpå ser jeg den klar blåe himmelen, de utallinge gule,røde og grønne fargene på buskene rundt huset. Litt rart at det er så mye blader som enda henger på buskene, vi er tross alt kommet til oktober.


Dette gir meg andre assosiasjoner - til mitt fysiske syn.
Hva ser jeg og hva ser jeg ikke og hvorfor??
Jeg sett min egen begrensing med de ting jeg ikke kan gjøre og det begynner å synge i ørene
- du får det du ber om.
Det jeg gir oppmerksomhet det vokser, er noe jeg vet fra før.
OPS...her er det bare å endre fokus!!
Fokuset må endres - til alt jeg kan gjøre, til alt jeg ser og de gledene jeg har. Kanskje det aller viktigste er , - at jeg skal se ting jeg ikke har vært oppmerkso på tidligere.

For en tid tilbake fikk jeg spørsmålet: Hvem er det viktigste i ditt liv? Svaret kom raskt - barn og barnebarn.
Svaret er galt , - tenk hva du ikke klarer deg uten???
Det riktige svaret er pusten og deretter vann.
Utrolig hva vi mennesker tar som en selvfølge. Vi merker det ikke, før det er borte.

Jeg vet, - at får kroppen de rette forhold å jobbe under, - så healer og balanserer den seg selv. (bare tenk når vi skjærer oss.)
Jeg tillater kroppen min å gjøre den jobben og skal gjøre mitt til at den skal få de rette arbeidsforholdene. Og vips så ser jeg ypperlig og detaljert i sol og regn og alle døgnets og årets tider.
Noe jeg alltid skal huske, er at jeg skal la gleden være en nær følgesvenn, på livets videre reise.