Det skal sies, jeg har prøvd, men det ble like rotete på papiret som i hodet mitt.
Grunnen til det, er at inntrykkene var så mange.
Min søster og jeg dro sammen med en stort sett full SAS maskin til Irland den 25.6 og kom hjem 2.7.
Det er en frodig øy og jeg forstår godt at den kalles den "grønne" øya. Guiden fortalte at det var registert 44 forskjellige grønnfarger på denne øya.
Klimaet er varmere enn andre steder på samme bredde grad. Det kan irene takke golfstømmen for.
Store deler av landet er landbruksbygder, rikt fugle og dyreliv. Det er også mye flate områder i øst, men mer kupert til små fjell og - til den helt ville og barske naturen i vest.
(Kanske litt som i Nyksund og Trollfjorden.)
Vi var i Belfast på ett stort transportmuseun med alt av transportmidler fra veltepetter til de fineste biler som har vært opp gjennom tidene. Det var mange biler som jeg husket, motorsykler og 50-60 tallets skooter.
En ting jeg ikke visste, er at Titanic ble bygd i Belfast.
I denne byen var det også en del politiske og religiøse veggbilder etter de store uenighetene som ble stoppet med langfredagsavtalen som ble undertegnet for 10 år siden.
Jeg må også nevne at britene la skatt på mye. De innførte faktiskt skatt på å ha vinduer i hus og bygninger. Banken i Belfast nektet dette og murte igjen alle vinduer og slik er det den dag i dag.
Videre var vi på et stort stutteri for fullblodsheter. Det er virkelig store og alvorlige saker dette. Mye penger ligger det også i det. Å få bedekket en hoppe her, koster fra 6000 til 60000 euro alt etter hvor mye etterkommerne etter den enkelte hingst vinner av løp.
Vi besøkte og en landsby som heter Adare. Kalles Irlands vakreste landsby. Husene som er restauert er fra 1820-1830 tallet. Mur til vegger og strå på takene.
Vi trekker oss mot vest til Dingle og Kallerney området. Befolkningen her har levd av fiske og jordbruk. I dag er turisme er en viktig inntekt.
Irland ligger jo og skal holde stand mot hele Atlanterhvet, i vest, så det er en spektakulært natur med store og lange sandtrender og til forrevne klipper På vestsiden ligger også Blasketøyene - ett lite øysamfunn som ligger utenfor kysten av Dingelhalvøya.
Killarney er en av Irlands poulære turistbyer. Fristeler med butikker, langåpne resuranter og puber med levende irsk musikk gjør at byen syder av liv på kveldtid. En annen ting som er speiselt for byen er de mange hestedrosjer som en kan leie. Noe av disse kuskene kommer fra familier som har drevet hjstedrosje i flere generasjoner.
Fremdeles er vi på vestkysten og retter nesen mot Moher klippenene.
det er ett imponerene skue. ( 8 km klipper som går rett i havet. Opp til 200 m høye fra toppet og ne til havet. I disse klippene er det rikt fugleliv.
Bunratty Folkepartk er en rekonstruksjon av en isk landsby på 1800 tallet. Vi ser mennesker som vandrer rundt i klær fra den tiden. I denne parken ligger også Ett slott fra 1400 tallet. Den ble fraflyttetog forfalt til rundt 1950. Den ble da restauret i 1400 talls stil og brukes som restaurant. Det er her vi har "vår" irkse aften. Det ble servert på samme måen som på den tiden. Vi måtte spise med fingerene. Nydekig mat og en nydelig musikk og underholdning.
Vi var også på en gård som drev turisme og sauedrift. Familien har drevet gårdsdrift i over 100 år.
Så var vi også på tur og omvisning på destileriet for den irske whiskyen.. de første maskinene oer fortsatt i "litt bruk", så det lages litt whisky der enda.. Vannmøller, masineri, gjæringskar var orgale fra den tiden det ble startet. Det ble noen dråper med smaking her, Nå har jeg og drukket irsk whisky.
Kirkene må og nevnes. Mange var svært gammel med masse nydelig vindusmalerier, takmaleri og andre utsmykninger, som er rene kunnstverkene. Gulvmosaikk, hvor hver brikke er på størrelse med en negel.
Sise dagen er vi i Dublin området. St. Stephens Green er en av Dublins kjente parker. Den tilhørte Arthur Guinnes - grunnlegger og eier av bryggeriet til Irlands Øl.Etterkommerne han s gjorde parken til offentlig område ca 1880.
I Dublin ved inngangen til Grafton Street står det statue av Molly Malone, den kjente gatehandlersken. Hun har blitt udødeliggjort med en sang med samme navn. Også denne dagen spiser vi lunsj på en lokal restaurant med opprindele fra 1500 tallet.
Maten syns jeg var svært likt norsk. Mye mer kunne vært skrevet, men det får bli med dette. En opplevelsesrik tur og disse fantastiske dagene gjør bare at jeg får lyst å reise og oppleve enda mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar